Se en liten løvetann,
i veikanten et sted,
med bare skittent regn til vann,
og bilvei like ved.
i veikanten et sted,
med bare skittent regn til vann,
og bilvei like ved.
Se en vakker rose,
i tantes blomsterbed,
kjenn blomsterduften ose,
å, se, den er så pen!
i tantes blomsterbed,
kjenn blomsterduften ose,
å, se, den er så pen!
Sommeren er snart forbi,
og løvetannen dør,
ingen spor kan tilsi,
at liv har vokst her før.
I samme kant av landet,
blir røttene gravd opp,
gjort om til potteplante,
hvor rosen går i knopp.
Så fint dette var, Susann. Du får sagt mye med få ord og klarer gjennom diktet å skape en stemning som ga mye til meg som leser:)
SvarSlett