LØVETANNEN

Når våren kommer til vårt land,
speider vi en løvetann,
så gul i topp blant stilk og strå,
en løvetann mot himmel blå.

Den titter opp fra markens jord,
en løvetann som står og tror,
at der skal den få stå i fred,
denne løvetann på åpent sted.

Et barn som marken går forbi,
ser løvetannen glad og blid,
barnet bøyer armen ned,
og løvetannen flyr av sted.

På kjøkkenet får blomsten stå,
helt foruten stilk og strå,
en løvetann til far og mor,
på familiens lille kjøkkenbord.

Den mistet rot, men står i vann,
og denne lille løvetann,
som en gang var så fin og fri,
ser livet sakte gå forbi.