ROSEN OG LØVETANNEN

Se en liten løvetann,
i veikanten et sted,
med bare skittent regn til vann,
og bilvei like ved.

Se en vakker rose,
i tantes blomsterbed,
kjenn blomsterduften ose,
å, se, den er så pen!

Sommeren er snart forbi,
og løvetannen dør,
ingen spor kan tilsi,
at liv har vokst her før.

I samme kant av landet,
blir røttene gravd opp,
gjort om til potteplante,
hvor rosen går i knopp. 

LØVETANNEN

Når våren kommer til vårt land,
speider vi en løvetann,
så gul i topp blant stilk og strå,
en løvetann mot himmel blå.

Den titter opp fra markens jord,
en løvetann som står og tror,
at der skal den få stå i fred,
denne løvetann på åpent sted.

Et barn som marken går forbi,
ser løvetannen glad og blid,
barnet bøyer armen ned,
og løvetannen flyr av sted.

På kjøkkenet får blomsten stå,
helt foruten stilk og strå,
en løvetann til far og mor,
på familiens lille kjøkkenbord.

Den mistet rot, men står i vann,
og denne lille løvetann,
som en gang var så fin og fri,
ser livet sakte gå forbi. 

HVEM ER JEG?

Jeg er en sau, holder til på Spongdal,
Jeg er en kjeks, lett å knekke,
Jeg er en skogslilje, gjemmer meg bak andre.
Jeg er en snøstorm, fører med meg mye,
Jeg er vann, helt nøytral, men mennesker trenger meg.





...yeah

KORT OM SERVELATEN

En skive som gummi,
en gruskornet sak,
leverposteilukten
frister ikke til en smak.



...yeah