onsdag 23. november 2011
The Hand Who Rocks The Cradle
Om eg må velje ein film som min favoritt, må det nesten bli The Hand Who Rocks The Cradle(Handa som rører vogga). Eg huskar eg såg han då eg var mindre, og syntes han var utruleg skummel. Men etter som eg blei større, og såg han ein gong til, var den mykje beitre. Filmen er nok ikkje spesielt unik eller fantastisk, men heile settinga og historia er utruleg spannande. Filmen handlar om ei gravid enke som mista mannen sin etter han tok sitt eige liv i audmyking etter å ha blitt tatt for overgrep i jobben sin som lege. Kvinna mistar ungen i sjokk, og bestem seg for å ta igjen på kvinna som anmeldte ektemannen. Ho utgjer seg for å være barnepike og får jobb hos kvinnas familie. Då kjem ho inn i ein psykopatisk tilstand, og øydelegg livet til kvinnas familie totalt. Ho ammar ungen hennar og prøvar å la det virke som ho og mannen hennes har eitt forhold for å øydelegge ekteskapet. Filmen er utruleg god, til å vere frå 1992. Trur eg kan seie at dette må vere min favorittfilm!
tirsdag 22. november 2011
Den usynlege filmlista...
Det blir umulig for meg å sette opp nokre listar, når eg knapt ser ein film i uka; kun eigentleg for å ha noko å henge augane på... Det er dødslenge sida eg har vore på kino og sett ein bra film, det kan eigentleg hende eg ikkje følgjer med når eg ser filmar eingong... Litt vanskelig å utfylle oppgåva da...!
torsdag 17. november 2011
There is NOH8 in the Rainbow
Dette biletet er vårt temabilete for norskbloggen i denne oppgaven.
Fotograf: Sofie Follestad Kverkild
I fokus: Martin Berg Vines og Susann Dahl
Temaet er NOH8 med fokus på homofile rettighetar.
NOH8-kampanjen er ein kampanje som omhandlar motstand for alt hat mot gruppar som kan skille seg litt ut i samfunnet. Nokon av desse gruppane er homofile/lesbiske/bifile/transkjønna, etniske folkegruppar, menneske med anna religion eller som er litt annleis i forhald til andre menneske. Han seier òg litt om homofobi fra bibelen, som gjer at han blir litt motstandar av ekstremkristen oppfatning. For meg og Martin er dette ein viktig sak og vi brukte kampanjen som tema for bildeoppgåva.
Biletet er tatt med fugleperspektiv for å symbolisere at NOH8 rettast litt mot den ekstremkristne trua som er ein stor del av dei som visar hat mot dei homofile. Vi vil symbolisere at vi ikkje bryr oss eller rettar oss i mot den trua og det synspunktet. Regnbuemønsteret på fingrane våre symboliserer likeverd og mangfold som seier at vi står sammen i legninga, og er like mykje verd som alle andre. Bakken bak oss er grå, trist og gjer ikkje så mykje ut av seg, noko som sett oss i eit bedre fokus og skaper eit lys rundt oss. Fargane rundt/på oss er ganske nøytrale slik at merket i ansiktet vårt vises betre og regnbuen kjem i meir fokus. Det skapar fargekontrastar og dei vannrette strekane skaper ei roleg stemning. Dette gjer meir fokus til dei meiningsfulle og dystre uttrykka i anleta våre og fargane i dei fargerike punktane.
Tittelen på biletet seier mykje av dette i seg sjølv og betyr at det ikkje finnes noko hat i regnbuen.
Fotograf: Sofie Follestad Kverkild
I fokus: Martin Berg Vines og Susann Dahl
Temaet er NOH8 med fokus på homofile rettighetar.
NOH8-kampanjen er ein kampanje som omhandlar motstand for alt hat mot gruppar som kan skille seg litt ut i samfunnet. Nokon av desse gruppane er homofile/lesbiske/bifile/transkjønna, etniske folkegruppar, menneske med anna religion eller som er litt annleis i forhald til andre menneske. Han seier òg litt om homofobi fra bibelen, som gjer at han blir litt motstandar av ekstremkristen oppfatning. For meg og Martin er dette ein viktig sak og vi brukte kampanjen som tema for bildeoppgåva.
Biletet er tatt med fugleperspektiv for å symbolisere at NOH8 rettast litt mot den ekstremkristne trua som er ein stor del av dei som visar hat mot dei homofile. Vi vil symbolisere at vi ikkje bryr oss eller rettar oss i mot den trua og det synspunktet. Regnbuemønsteret på fingrane våre symboliserer likeverd og mangfold som seier at vi står sammen i legninga, og er like mykje verd som alle andre. Bakken bak oss er grå, trist og gjer ikkje så mykje ut av seg, noko som sett oss i eit bedre fokus og skaper eit lys rundt oss. Fargane rundt/på oss er ganske nøytrale slik at merket i ansiktet vårt vises betre og regnbuen kjem i meir fokus. Det skapar fargekontrastar og dei vannrette strekane skaper ei roleg stemning. Dette gjer meir fokus til dei meiningsfulle og dystre uttrykka i anleta våre og fargane i dei fargerike punktane.
Tittelen på biletet seier mykje av dette i seg sjølv og betyr at det ikkje finnes noko hat i regnbuen.
- Susann 1STD-A
onsdag 12. oktober 2011
Fyrste oppgåve: Blogg om blogging
Da var vi i gong med blogg i norsken òg.
Eg veit ikkje så alt for mykje om blogging. Eg hadde ein blogg for lenge sida, men eg gav han opp ganske tidleg. Seinare prøvde eg å lage ein blogg som skulle vere utspring for tekstane/songane mine, men eg ende med å gi opp den òg. Ein blogg er jo som ei offentlig dagbok, og eg fant ikkje noko å blogge om som kunne vere "fascinerande" for andre.
Eg er kanskje ikkje rett person til å anbefale bloggar. Derfor hoppar eg enkelt og greitt over det spørsmålet... Når det gjeld norskbloggen kunne det vore litt morosamt å bruke han til det same som den andre bloggen eg ein gong laga. Utspring for tekstar, eller kva eg skal kalle det. No tenkjer eg mest på meg sjølv og kva eg kunne tenkt meg, men det er eigentleg det same for meg kva/korleis vi skal skrive her. Angåande vurdering syns eg ein karakter er enklare å tolke enn ein kommentar o.l.
Oi? Dette blei kanskje litt langt? Uansett!
- Susann
Eg er kanskje ikkje rett person til å anbefale bloggar. Derfor hoppar eg enkelt og greitt over det spørsmålet... Når det gjeld norskbloggen kunne det vore litt morosamt å bruke han til det same som den andre bloggen eg ein gong laga. Utspring for tekstar, eller kva eg skal kalle det. No tenkjer eg mest på meg sjølv og kva eg kunne tenkt meg, men det er eigentleg det same for meg kva/korleis vi skal skrive her. Angåande vurdering syns eg ein karakter er enklare å tolke enn ein kommentar o.l.
Oi? Dette blei kanskje litt langt? Uansett!
- Susann
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
